Foreldrepermisjon og foreldrepenger, hva har du krav på?

Skal du ha barn og har spørsmål om foreldrepermisjon og foreldrepenger? Lovverket er komplisert og detaljert, og kan være vanskelig å sette seg inn i.

Her tar vi deg gjennom reglene knyttet til foreldrepermisjon og foreldrepenger, og gir en oversikt som kan gjøre det enklere å forstå hva du har krav på.

Foreldrepermisjon

Hvor lang permisjon har jeg rett på?

Retten til permisjon i forbindelse med å bli forelder følger av arbeidsmiljøloven[1]. Arbeidsmiljøloven regulerer bare selve retten til permisjon fra jobb, og ikke retten til utbetaling av foreldrepenger. Retten til foreldrepenger følger av folketrygdloven og det kan du lese mer om nedenfor.

Foreldre har rett til permisjon i til sammen 12 måneder i forbindelse med fødsel, og dette kalles foreldrepermisjon. De 12 månedene inkluderer mors fødselspermisjonen på seks uker og svangerskapspermisjon på inntil 12 uker[2].

Gravide arbeidstakere har rett til inntil 12 uker permisjon i løpet av svangerskapet, og dette kalles svangerskapspermisjon[3]. Denne permisjonen er frivillig, og den gravide velger selv om, når og hvor lang permisjon hun eventuelt skal ta ut innenfor rammen på 12 uker. Slik permisjon brukes gjerne hvor friske gravide ikke kan fortsette å jobbe under svangerskapet fordi det kan medføre risiko for barnet eller en selv, og det ikke er mulig med omplassering eller tilrettelegging på arbeidsplassen. Ved sykdom under graviditeten skal i utgangspunktet ikke svangerskapspermisjon brukes, men sykmelding. Om man har rett på svangerskapspenger, kan du lese mer om nedenfor.

Mor skal ha permisjon de første seks ukene rett etter fødsel, og dette kalles fødselspermisjon[4].

Far har i forbindelse med fødsel rett på 2 ukers permisjon for å bistå mor. Dette kan tas ut 2 uker før eller 2 uker etter fødsel. Denne permisjonen kalles for omsorgspermisjon[5].

Foreldre kan også ha rett på permisjon i lengre tid enn 12 måneder. For det første har man krav på dette om man har foreldrepenger lenger enn 12 måneder, og det har man om man velger å ta permisjon med redusert sats. Dette kan du lese mer om under foreldrepenger.

For det andre har man også rett til å utvide permisjonen i ytterligere 12 måneder (kun permisjon fra jobb, ikke foreldrepenger). Denne permisjonen må tas ut umiddelbart etter foreldrenes 12 måneders permisjon[6]. Denne retten gjelder ikke for de som velger å ta ut delvis permisjon.

Man kan velge å ta ut permisjonen som delvis permisjon innenfor en tidsperiode på maks 3 år[7].  Slik delvis permisjon må baseres på avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, men arbeidstakers ønsker for hvordan uttaket skal gjennomføres skal oppfylles med mindre det medfører «vesentlige ulemper for virksomheten».

Hva sier Skuespillerforbundets tariffavtaler om foreldrepermisjon?

Tariffavtaler kan ha supplerende bestemmelser om foreldrepermisjon.

Teateroverenskomsten punkt 4.3.3.4 sier følgende om foreldrepermisjon for de med åremålskonkontrakter:

«Ved permisjon i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon får skuespillere på åremålskontrakt forlenget åremålet etter at permisjonen utløper tilsvarende permisjonens lengde. Dette skal avklares før vedkommende går ut i permisjon.»

Når må jeg informere arbeidsgiver om at jeg er gravid eller at jeg skal bli forelder?

I utgangspunktet pålegger loven ingen å si ifra om at man er gravid eller at man skal bli forelder (verken før en ansettelse eller når man er ansatt), men det kan være gode grunner til å gi beskjed til en arbeidsgiver f.eks. i forbindelse med tilrettelegging under graviditeten.

Det du er pålagt å informere om er uttak av permisjon. Det er regler for når du plikter å informere om dette i arbeidsmiljøloven[8], og det er ulike krav til hvor tidlig du må gi beskjed etter hvor lang permisjon du skal ha.

Det vanligste er å ha permisjon i over 12 uker, men inntil ett år, og da plikter du å informere arbeidsgiver senest fire uker i forveien. Skal du ha permisjon i inntil 12 uker er det tilstrekkelig å varsle arbeidsgiver én uke i forveien. Ved permisjon utover ett år, plikter du å informere arbeidsgiver senest 12 uker i forveien.

Foreldrepenger

Har jeg rett på foreldrepenger?

Retten til økonomiske ytelser under permisjonen reguleres av folketrygdloven[9]. Det er hovedsakelig tre krav man må oppfylle for å ha rett til foreldepenger.

1) Hatt inntekt i minst 6 av de siste 10 månedene. Dette kalles for opptjening av rett til foreldrepenger[10].

2) Tjent minst ½ G i året.  G = grunnbeløpet i folketrygden, og er per 1. mai 2024 kr 124 028, og dermed er halvparten er kr 62 014[11].

3) Medlem av folketrygden[12]. Er man bosatt i Norge, er man vanligvis medlem av folketrygden.

Dersom du ikke oppfyller kravene til foreldrepenger, har du rett på en engangsstønad[13]. Det er Stortinget som fastsetter størrelsen på engangsstønaden (p.t. kr 92 648 pr. barn). Det kreves imidlertid at du må ha vært medlem av folketrygden i minst 12 måneder sammenhengende før fødselstermin.

Når og hvor lenge kan jeg ta ut foreldrepenger?

Man kan tidligst ta ut foreldrepenger 12 uker før fødsel, men mor må ta ut foreldrepenger senest 3 uker før fødsel. Far kan ikke ta ut foreldrepenger i de første seks ukene etter fødselen, men far kan ta ut inntil 2 uker i forbindelse med fødsel.[14]

Stønadsperioden for foreldrepenger er enten 49 uker med full sats eller 61 uker og 1 dag med redusert sats[15].

Full sats betyr at foreldrepenger utbetales med 100 prosent av beregningsgrunnlaget, og redusert sats betyr at foreldrepenger utbetales med 80 prosent av beregningsgrunnlaget. Stønadsmottaker velger sats ved stønadsperiodens begynnelse, og valget gjelder for hele stønadsperioden. Dersom begge foreldrene mottar foreldrepenger, må de velge samme sats.[16]

I tillegg til foreldrepenger kan man ha krav på en annen ytelse etter folketrygdloven; svangerskapspenger. Dette har sammenheng med rett til svangerskapspermisjon, som nevnt ovenfor. Dette er en ytelse den gravide kan ha krav på dersom man ikke kan jobbe under svangerskapet og det ikke er mulig med omplassering eller tilrettelegging på arbeidsplassen. Mer informasjon om dette finner du her: https://familie.nav.no/om-svangerskapspenger

Hvor mye må hver av foreldrene ta ut i foreldrepenger?

Det er også regler for uttak av kvoter dersom begge foreldrene oppfyller vilkårene for rett til foreldrepenger. Hvis man velger full sats er 15 uker av stønadsperioden forbeholdt far (fedrekvote) og 15 uker forbehold mor (mødrekvote), og de resterende 19 ukene kan foreldrene selv velge hvem som tar ut. Velger man redusert sats er 19 uker forbehold hver av foreldrene og de resterende 23 ukene og 1 dag velger foreldrene selv hvem som tar ut[17].

Arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende eller frilanser?

Det er ulike regler for beregning av foreldrepenger ettersom om du er arbeidstaker, frilanser eller selvstendig næringsdrivende, og det er derfor viktig å kjenne til og anvende folketrygdlovens/NAVs definisjon av begrepene. Mange som kaller seg frilansere f.eks. er egentlig selvstendig næringsdrivende ifølge NAV. Definisjonene er som følger:

Arbeidstaker – Du er ansatt hos en arbeidsgiver (f.eks. hos et teater eller en produsent) og får utbetalt honoraret ditt som lønn. Man kan være fast eller midlertidig ansatt, ha fulltidsstilling eller deltidsstilling og man kan ha én eller flere arbeidsgivere[18].

Selvstendig næringsdrivende – Du er ikke ansatt i en bedrift noen andre eier, men driver en egen næringsvirksomhet for egen regning og risiko. Det vanligste er å ha et enkeltpersonforetak (ENK) eller et aksjeselskap (AS)[19]. Som selvstendig næringsdrivende fakturerer du for arbeidet du gjør, og du er selv ansvarlig for å betale skatt til staten av overskuddet du får. Som selvstendig næringsdrivende leverer du også skattemelding og næringsspesifikasjon for næringsdrivende[20].

Frilanser – Du er ikke ansatt, men får utbetalt honoraret ditt som lønn fra oppdragsgiveren du jobber for. Skatt er allerede trukket fra og betalt av oppdragsgiver[21]. Som frilansere leverer du skattemelding for lønnsmottakere.

Hvor mye får jeg utbetalt i foreldrepenger?

Foreldrepenger til hver av foreldrene beregnes på grunnlag av deres inntekt, og beregnes etter de samme reglene som for sykepenger. Men til forskjell fra sykepenger har også selvstendig næringsdrivende krav på 100% av beregningsgrunnlaget[22].

Foreldrepenger er begrenset til maks seks G (per 1. mai 2026 kr 819 294), og dette gjelder både arbeidstakere, frilansere og selvstendig næringsdrivende.

For arbeidstakere og frilansere innhenter NAV informasjon fra den digitale a-ordningen om mottatt lønn de siste tre månedene, og bruker dette som grunnlag for å beregne foreldrepenger[23]. Dette er begrunnet med at korttidsytelser som sykepenger og foreldrepenger skal dekke det faktiske inntektstapet man har på det tidspunktet man blir syk/går ut i permisjon. Det er imidlertid svært mange som har varierende inntekter, og både arbeidstakere, frilansere og selvstendig næringsdrivende kan ha hatt liten eller ingen inntekt de siste tre månedene. Utgangspunktet er at har en ikke hatt inntekt, har en heller ikke noe inntektstap å få dekket. Likevel har folketrygdloven alternative måter å beregne lønnsbortfallet på for å bøte på at man kan ha varierende inntekt og at å kun se på lønnen de siste 3 månedene før uttak av foreldrepenger ikke nødvendigvis gir korrekt uttrykk for inntektstapet.

• I et arbeidsforhold som har vart så kort tid at det ikke er rapportert inntekt til a-ordningen for tre hele kalendermåneder, skal dette kortere tidsrommet legges til grunn[24].
• Har arbeidstakeren eller frilanseren fått en varig lønnsendring i de tre siste månedene, skal tidsrommet etter lønnsendringen legges til grunn, slik at hele utbetalingen beregnes på grunnlag av den nye lønnen[25].
• Dersom inntekten i de tre siste månedene omregnet til en årsinntekt avviker mer enn 25 prosent fra det som faktisk er innrapportert til a-ordningen de siste 12 månedene, skal grunnlaget for beregningen fastsettes ved skjønn ut fra den faktiske årsinntekten[26].

For selvstendig næringsdrivende finner NAV beregningsgrunnlaget for sykepenger/foreldrepenger ved å se på gjennomsnittet av årsinntekten de siste tre årene. Det tas imidlertid kun med en tredel av inntekt mellom 6-12 G i beregningen av det enkelte år, og inntekt over 12 G tas ikke med[27].

Da også selvstendig næringsdrivende kan ha varierende inntekt (selv når man ser på inntekten over 3 år) finnes det en lignende bestemmelse som for arbeidstakere og frilansere. Dersom arbeidssituasjonen til den selvstendig næringsdrivende er varig endret, og endringen medfører at årsinntekten avviker mer enn 25% fra inntekten beregnet når man ser på et gjennomsnitt av de siste 3 årene, så kan sykepengegrunnlaget fastsettes ved skjønn ut fra årsinntekten som kan godtgjøres at man har når man blir syk/tar ut permisjon[28].

For de med kombinerte inntekter gjelder følgende:

• For den som har inntekt både som arbeidstaker og frilanser skal inntektene beregnes etter reglene redegjort for over hver for seg, og så legges sammen til ett beløp[29].
• For den som har inntekt både som arbeidstaker og som selvstendig næringsdrivende, blir foreldrepengene beregnet ut fra begge inntektene, men bestemmelsene for arbeidstakere følges, som gjengitt over[30].
• For den som har inntekt både som frilanser og som selvstendig næringsdrivende, blir foreldrepengene beregnet ut fra begge inntektene, men bestemmelsene for arbeidstakere følges, som gjengitt over[31].
• For den som har inntekt både som arbeidstaker, frilanser og som selvstendig næringsdrivende, blir foreldrepengene beregnet ut fra alle inntektene, men bestemmelsene for arbeidstakere følges, som gjengitt over[32].
• Hva sier Skuespillerforbundets tariffavtaler om foreldrepenger?

Det er ikke uvanlig at tariffavtaler har supplerende bestemmelser om foreldrepenger.

 Teateroverenskomsten punkt 4.2.2 omhandler «svangerskap, fødsel og adopsjon» og sier bl.a. følgende:

 «Svangerskapspenger og foreldrepenger ved fødsel og adopsjon omfatter full ordinær lønn, faste årsbeløp og variable tillegg etter oppsatt arbeidsplan. Det er en forutsetning at arbeidstakeren har rett til ytelsene etter bestemmelsene i folketrygdloven.8Gravid arbeidstaker med risikofylt arbeid og som i samråd med lege eller etter lov/forskrift er blitt overført til annet arbeid i virksomheten, skal beholde full lønn. Dersom graviditeten medfører at arbeidstakeren midlertidig ikke kan utføre sitt vanlige arbeid og arbeidet ikke kan tilrettelegges på en slik måte at det er mulig med omplassering, har hun utvidet rett til permisjon med lønn tilsvarende perioden fra fratredelsen og frem til det tidspunkt hvor hun starter å motta foreldrepenger. Slik utvidet permisjon kommer i tillegg til de uker arbeidstakeren har rett til foreldrepermisjon.

Arbeidstaker som har hatt svangerskaps-, fødsels-, og foreldrepermisjon med lønn, må ha gjeninntrådt i stillingen i minst en måned for å få lønn under ny svangerskaps-, fødsels-, og foreldrepermisjon.

Arbeidstaker gis fri med lønn i inntil 2 timer pr. arbeidsdag i barnets to første leveår for å amme sitt barn.

Arbeidstaker som tar omsorgspermisjon etter bestemmelsene i arbeidsmiljølovens § 12-3 nr (1) skal sikres 2 uker (10 dager) fri med lønn. Permisjonen avvikles normalt i løpet av de to første ukene etter hjemkomst.»

Ta også gjerne kontakt med Skuespillerforbundet hvis du har spørsmål til foreldrepermisjon og foreldrepenger.

Fotnoter

*Folketrygdloven og arbeidsmiljøloven bruker ordlyden «far», men «medmor» regnes rettslig som forelder til barnet, og reglene og rettighetene som gjelder en far, gjelder også for en medmor. Mer informasjon om dette og hvordan søke medmorskap finner du her: https://www.nav.no/registrere-far-eller-mor

Informasjon om farskap, hvordan erklære farskap og informasjon om farskap og surrogati finner du her: https://www.nav.no/registrere-far-eller-mor

[1] Arbeidsmiljøloven kapittel 12

[2] Aml. § 12-5

[3] Aml. § 12-2

[4] Aml. § 12-4

[5] Aml. § 12-3

[6] Aml. § 12-5 (2)

[7] Aml. § 12-6

[8] Aml. § 12-7

[9] Folketrygdloven kapittel 14

[10] Folketrygdloven § 14-6

[11] Folketrygdloven § 14-7 (1)

[12] Folketrygdloven § 14-2

[13] Folketrygdloven § 14-17

[14] Folketrygdloven § 14-10

[15] Folketrygdloven § 14-9

[16] Folketrygdloven § 14-9

[17] Folketrygdloven § 14-12

[18] Folketrygdloven § 1-8 og nærmere definisjon i aml. § 1-8 (1)

[19] Folketrygdloven § 1-10

[20] https://conta.no/regnskapsordbok/hva-er-selvstendig-naeringsdrivende/

[21] Folketrygdloven § 1-9

[22] Folketrygdloven § 14-7

[23] Folketrygdloven § 8-28 (2) bokstav a

[24] Folketrygdloven § 8-28 (2) b

[25] Folketrygdloven § 8-28 (2) bokstav c

[26] Folketrygdloven § 8-30 (2)

[27] Folketrygdloven § 8-35

[28] Folketrygdloven § 8-35 (3)

[29] Folketrygdloven § 8-40

[30] Folketrygdloven § 8-41

[31] Folketrygdloven § 8-42

[32] Folketrygdloven § 8-43

Foto: Frederik Rosar