Arbeidsretten har avsagt dom om bruk av skuespilleres stemmeopptak
Skuespillerforbundet har fått dom i saken mot Spekter og Hålogaland Teater om bruk av opptak av skuespillerprestasjoner.
Arbeidsretten konkluderer med at teatret ikke trengte samtykke fra skuespillerne for å bruke stemmeopptak i forestillingen Frida. Skuespillerforbundet er skuffet over avgjørelsen og mener at viktige spørsmål om skuespillernes rettigheter fortsatt står ubesvart.
Hva handlet saken om?
I juni møtte Skuespillerforbundet arbeidsgiverforeningen Spekter og Hålogaland Teater i Arbeidsretten. Saken handlet om hvordan Teateroverenskomsten skal forstås når det gjelder opptak av skuespillerprestasjoner og bruk av slike opptak.
Bakgrunnen var stemmeopptak som ble gjort i forbindelse med forestillingen Frida. Opptakene ble brukt i forestillingen ved Hålogaland Teater og senere på turné med scenekunstkompaniet KATMA.
Teateroverenskomsten sier at opptak og fremføring av en forestilling, eller deler av den, gjennom blant annet film, fjernsyn og andre produksjonsformer krever samtykke fra den enkelte skuespilleren.
Skuespillerforbundet mente derfor at teatret måtte innhente samtykke før stemmeopptakene kunne brukes. Arbeidsretten var ikke enig.
Arbeidsretten mener teatret ikke trengte samtykke
Arbeidsretten kom til at samtykkekravet i Teateroverenskomsten gjelder når opptak av skuespillerprestasjoner brukes på andre måter enn som en del av selve teaterforestillingen, for eksempel ved visning utenfor teatersalen.
Retten la i stedet til grunn det som kalles arbeidsgiverregelen. Dette er et prinsipp som innebærer at arbeidsgiveren i visse tilfeller får rett til å bruke materiale som en arbeidstaker har skapt som del av jobben sin, når bruken er nødvendig for å oppfylle formålet med arbeidsforholdet.
På bakgrunn av dette konkluderte Arbeidsretten med at det ikke var nødvendig å innhente særskilt samtykke fra skuespillerne for å bruke stemmeopptakene i Frida.
Skuffet over avgjørelsen
Skuespillerforbundet er skuffet over dommen og mener at den ikke gir den avklaringen forbundet ønsket om skuespillernes rettigheter.
Advokat Hans Marius Graasvold, som førte saken for Skuespillerforbundet, er uenig i rettens utgangspunkt.
– Vi er uenige i det grunnleggende premisset som retten legger til grunn i denne avgjørelsen, om at arbeidsgiverregelen gjelder som et utgangspunkt, sier Graasvold.
Han understreker at utgangspunktet etter hans syn er at overdragelse av opphavsrett må komme tydelig fram i avtaler. Skuespillerforbundet mener at Teateroverenskomsten stiller krav om særskilt samtykke til bruk av stemmeopptak, og at det derfor ikke var grunnlag for å bruke arbeidsgiverregelen i denne saken.
Fortsatt uklart hvor langt rettighetene går
Selv om dommen gir en avklaring i den konkrete saken, mener Skuespillerforbundet at flere viktige spørsmål fortsatt er uavklarte. Det gjelder blant annet hvor lenge et teater kan bruke opptak av en skuespiller, og om opptakene kan overlates til en tredjepart.
Under rettssaken forklarte flere vitner fra teatrene at de i praksis bare bruker slike opptak så lenge skuespilleren er ansatt ved teatret.
Skuespillerforbundet legger denne praksisen til grunn som en felles forståelse mellom teatrene og Spekter. Det innebærer etter forbundets syn at et teater ikke skal kunne fortsette å bruke opptak av en skuespiller etter at ansettelsesforholdet er avsluttet, selv om dommen ikke avklarer dette uttrykkelig.
Dette er særlig relevant fordi mange skuespillere har korte ansettelsesforhold ved teatrene.
Kan bli tema i framtidige forhandlinger
Arbeidsrettens dommer er som hovedregel endelige og kan ikke ankes. Skuespillerforbundet kan likevel ta opp spørsmålene i framtidige tarifforhandlinger.
Det blir opp til forbundets forhandlingsutvalg å vurdere om behovet for tydeligere regler om opptak og bruk av skuespillerprestasjoner skal prioriteres i neste hovedforhandling om Teateroverenskomsten.
