Flere gode signaler, men kunstnerne må med!
Skuespillerforbundets kommentar til Statsbudsjettet for 2027.
Statsbudsjettet handler om mer enn kroner og øre. For oss som jobber for skuespillernes vilkår og interesser, er det mest interessante spørsmålet hva budsjettet faktisk betyr for dem som skal skape kunsten. Blir det flere produksjoner? Flere oppdrag? Bedre arbeidsvilkår? Og er det mulig å leve av å være kunstner?
Budsjettforslaget for 2027 har flere gode grep for kunst- og kulturfeltet. Samtidig er det områder som fortsatt bekymrer oss. Særlig kunstnernes økonomi, institusjonenes handlingsrom og situasjonen for SKUDA.
Regjeringen foreslår 28,1 milliarder kroner til kultur i 2027, rundt 946 millioner mer enn i år. Det er bra. Men det er først når vi ser på hvor pengene havner, at vi ser hva budsjettet faktisk betyr for kunstnere og kulturfeltet.
For et kulturbudsjett handler ikke bare om institusjoner, bygg og ordninger. Det handler om menneskene som fyller dem med kunst, innhold og mening.
Det er kunstnerne som er selve kulturlivet
Statens kunstnerstipend foreslås å styrkes. Det er positivt. Regjeringen foreslår fem nye arbeidsstipend, samtidig som etableringsstipendet for unge kunstnere økes fra 22,1 til 25,9 millioner kroner. Også størrelsen på arbeidsstipendet foreslås økt.
Fem nye arbeidsstipend løser selvfølgelig ikke kunstnerøkonomien, men økningen viser en positiv retning.
For mange kunstnere handler det ikke om mangel på vilje, kompetanse eller ideer. Det handler om hvorvidt økonomien gjør det mulig å fortsette. Det samme gjelder egentlig resten av kulturbudsjettet. Når det bevilges penger til teatre, film, produksjoner, kulturbygg og regionale ordninger, må det også være penger til menneskene som skaper innholdet.
Et teaterhus er ikke verdifullt bare fordi det står der. Verdien oppstår når kunstnere får bruke det, publikum kommer inn dørene og det faktisk skjer noe der.
Friske midler til filmfeltet
Regjeringen foreslår en styrking av filmfeltet på 75 millioner kroner. Blant tiltakene er 15 millioner kroner mer til filminsentivordningen og 45 millioner kroner mer til Filmfondet.
For skuespillere er dette interessant fordi film- og TV-produksjoner skaper arbeid. Flere produksjoner betyr potensielt flere oppdrag for skuespillere, filmarbeidere og andre kunstnere. Vi ser de økte midlene som en start på en nødvendig styrking av filmfeltet, men det er ikke nok til å løse utfordringene bransjen står i. Hvis vi skal sikre et sterkt og bærekraftig norsk filmfelt framover, trengs det en kraftigere og mer langsiktig satsing.
Vi er også opptatt av at denne styrkingen ikke bare blir et løft i 2027, men del av en langsiktig og forutsigbar politikk for norsk film.
Mer penger til kulturbygg, men husene må også fylles
Det foreslås også betydelige investeringer i nasjonale kulturbygg, blant annet til rehabiliteringen av Det Norske Teatret og Kunstnernes Hus. Flere teatre får økte bevilgninger, og det foreslås midler til utvikling av kulturarenaer også utenfor de største byene.
Dette er gode nyheter, men investeringer i bygg og infrastruktur må følges av penger til aktivitet. Det hjelper lite å ha flotte scener hvis det ikke finnes økonomi til produksjoner, kunstnere og publikum.
Teater og scenekunst er arbeidsintensivt. En stor del av økonomien går til lønn og honorarer. I forslaget til statsbudsjett for 2027 er bevilgningene til de fleste institusjonene ikke høye nok til å holde tritt med lønns- og prisveksten. Det betyr i praksis mindre penger å drive for og mindre handlingsrom, som igjen kan bety færre produksjoner, færre engasjementer og mindre rom for kunstnerisk utvikling.
Norsk teater- og orkesterforening (NTO) peker på at regjeringen legger til grunn en lønnsvekst på 4 % og en prisvekst på 2,7 % i 2027. Samtidig øker bevilgningene til de fleste institusjonene med bare 2,9 %. Pengene strekker ikke til for å dekke økte lønninger og priser.
Det betyr at dette også handler om skuespillernes arbeidsmuligheter. Når institusjonene får mindre å rutte med, kan det til slutt bety færre jobber for skuespillerne og andre kunstnere.
SKUDA er fortsatt er under press
For Skuespillerforbundet er SKUDA en av de viktigste sakene i årets budsjett.
SKUDA løser et grunnleggende problem i scenekunstfeltet: Kunstnere trenger en viss stabilitet, mens arbeidsmarkedet i stor grad er organisert rundt korte og midlertidige oppdrag.
Som arbeidsgiver for skuespillere og dansere kan SKUDA gi kunstnerne lønn, sosiale rettigheter og pensjonsopptjening mellom oppdrag. Samtidig kan de arbeide prosjektbasert hos andre arbeidsgivere.
Det er viktig for de enkelte kunstnerne, men også for hele feltet. Ordningen bidrar til at profesjonelle kunstnere kan bli værende i yrket over tid, og gjør kompetansen deres tilgjengelig for produksjoner og institusjoner.
Derfor er det skuffende at regjeringen foreslår 29,3 millioner kroner til SKUDA i 2027. Det innebærer at kuttet fra 2026 videreføres. SKUDA har selv varslet at dette kan få konsekvenser for antall kunstnere som kan være ansatt, og at det ikke er rom for å ta inn nye kunstnere.
Her mener vi det er et misforhold mellom ambisjonene for et sterkt, profesjonelt kulturliv og virkemidlene som skal gjøre det mulig å ha et bærekraftig arbeidsliv i feltet.
Videreføring av regionale kulturfond
De regionale kulturfondene foreslås videreført med 70 millioner kroner i 2027.
For oss er dette viktig fordi skuespillere bor og arbeider over hele landet. Regionale ordninger kan gi rom for produksjoner og arbeidsplasser som ellers ikke ville blitt realisert. Derfor er det bra at ordningen er tilbake i budsjettet.
Kunstens verdi
I en tid med økt politisk uro internasjonalt og press på kultur og ytringsfrihet i flere land, er det positivt å se at regjeringen løfter fram både bredden og profesjonaliteten i norsk kulturliv.
Det er et stramt budsjett, men det viser også at kultur fortsatt blir prioritert. Det er viktig både for kunstnerne og for samfunnet som helhet.
Da vi for halvannet år siden startet Kulturopprøret, var det fordi det var nødvendig å få politikere til å se og å snakke om verdien av kunst og kultur i samfunnet. Dette er fortsatt viktig, men vi ser samtidig at noe er endret. Nå snakkes det i større grad om hva kunst og kultur gjør for samfunnet og hva det betyr for folk. At regjeringen i statsbudsjettet anerkjenner betydningen kunsten har for å samle oss og styrke motstandskraften er et skritt i riktig retning.
Vi synes det er positivt at denne forståelsen er i ferd med å sette seg. Og det er en anerkjennelse for oss alle at strategien vi har valgt for politisk arbeid i Skuespillerforbundet resonnerer; Kunst skaper møteplasser, gir oss felles opplevelser, utfordrer oss og er en viktig del av et fritt og levende samfunn.
Og nå må vi også snakke om dem som lager kunsten. Hvis kunst og kultur er viktig for samfunnet, må det også være mulig å leve av å skape den.
Hva betyr dette for skuespillerne?
Årets budsjett har flere gode grep, men det er fortsatt en jobb å gjøre. For Skuespillerforbundet handler det om å sørge for at det også blir en satsing på dem som faktisk skaper kunsten.
Nå skal vi fordype oss i tallene og utforme høringssvar til Stortinget før budsjettforslaget skal behandles der.
Kultur- og liekstillingsdepartementets pressemelding om kulturbudsjettet
