Utøvende kunstnere må passe på eget uttrykk – nå også etter sin død.
I et debatt-innlegg i Aftenposten, maner Irina Eidsvold- Tøyen, Hans Ole Rian og Per Emil Grimstad til ettertanke rundt bruk av KI. Bakteppet er en duett som fant sted i Melodi Grand Prix 2024 delfinale 1, med Elisabeth «Bettan» Andreassen og avdøde Jan Werner Danielsen, som ble gjort mulig ved hjelp av kunstig intelligens (KI).
Bruk av kunstig intelligens var ett av punktene i skuespillerstreiken i Hollywood i sommer, noe som resulterte i en avtale med produsentene knyttet til «Right of Publicity».
Her i Norge er rettighetene regulert som en menneskerett som tilkommer enhver. Flere norske dommer fastslår eksistensen av en slik rettighet, blant annet om retten til eget bilde og retten til egen stemme, for å nevne noen.
Grunnrettigheter ved kommersialisering eller bruk av personers særtrekk og identitet i offentlighet, også etter at en person er død, er allerede på plass. Varskoet er at utøvende kunstnere nå må påse at de ikke avtaler vekk denne rettigheten i kontrakter med plateselskaper eller filmprodusenter, og at det evn ikke kan brukes vederlagsfritt. Slikt innhold brukes direkte og indirekte i treningsgrunnlaget for kunstig intelligens (KI)-programmer.
Da Norsk Skuespillerforbund ble stiftet 27. oktober 1898, var ambisjonen at skuespillere skulle stå sterkere sammen enn hver for seg. 128 år senere er oppdraget det samme, mens virkeligheten rundt oss har endret seg.
Et samlet Storting mener nå at Norge må få flere film- og TV-produksjoner til landet. Alle partier har stilt seg bak behovet for å styrke filminsentivordningen og gjøre den mer konkurransedyktig og forutsigbar.
