Forhandlingene er de første som gjennomføres etter at tariffavtalen mellom partene kom på plass mot slutten av 2024. Med årets oppgjør er avtalen nå i aktiv drift, og partene har etablert gode rutiner for de årlige forhandlingene som skal gjennomføres fremover.

I tillegg til å bli enige om årets lønnsoppgjør, har partene avklart hvordan underlagsmateriale for kommende forhandlinger skal utformes og deles. Dette legger et godt grunnlag for en forutsigbar og ryddig prosess i årene som kommer.

Skuespillerforbundet er glad for at tariffavtalen nå fungerer etter intensjonen, med faste forhandlinger og en konstruktiv dialog mellom partene.

Vi takker Sykehusklovnene for gode og løsningsorienterte forhandlinger.

The post Årets lønnsforhandlinger med Sykehusklovnene er i mål appeared first on NSF.

I forbindelse med behandlingen av et representantforslag fra Miljøpartiet De Grønne, om strakstiltak for å sikre norsk produksjon og motvirke kompetanseflukt, fattet Stortinget et enstemmig vedtak:

«Stortinget har behandlet et representantforslag fra Miljøpartiet De Grønne om strakstiltak for å sikre norsk film- og serieproduksjon og hindre kompetanseflukt fra bransjen. Stortinget vedtok å be regjeringen i sin pågående gjennomgang av insentivordningen for film- og serieproduksjon, foreslå tiltak som styrker ordningen, gjør den internasjonalt konkurransedyktig og mer forutsigbar, herunder om den bør regelstyres, for deretter å snarest komme tilbake til Stortinget på egnet vis.»

Dette er et viktig gjennombrudd, og det er et resultat som mange aktører i bransjen har arbeidet lenge og målrettet for.

Feiring på Stortinget

Vedtaket ble nylig markert på Stortinget, der representanter fra bransjen samlet seg for å feire. Nå står hele det politiske Norge bak et tydelig oppdrag til regjeringen om at insentivordningen må styrkes og gjøres mer forutsigbar.

Det er et sjeldent og viktig øyeblikk for norsk film- og TV-produksjon, og en anerkjennelse av den brede innsatsen som er lagt ned over tid.

Et resultat av langvarig bransjearbeid

Skuespillerforbundet har, sammen med en samlet film- og TV-bransje, jobbet systematisk for å synliggjøre konsekvensene av dagens ordning. Både når det gjelder konkurransekraft, produksjonsvolum og arbeidsplasser.

Tidligere i år var Skuespillerforbundet en del av No Brainers-kampanjen, som løftet behovet for en sterkere og mer forutsigbar insentivordning. Kampanjen satte søkelys på hvor avgjørende det er at Norge ikke taper flere produksjoner til andre land.

Gjennom kampanjen og et bredt samarbeid i bransjen har vi jobbet mot samme mål. Norge har kompetansen, miljøene og naturen, men mangler et rammeverk som gjør det attraktivt å legge produksjoner hit.

Statsbudsjettet neste stopp

Selv om Stortingets vedtak er et viktig steg, gjenstår det avgjørende arbeidet med å omsette ambisjonene til konkrete tiltak. Nå venter vi spent på statsbudsjettet som legges frem til høsten. Skuespillerforbundet forventer at regjeringen følger opp Stortingets tydelige føringer, og at både filmfondet og insentivordningen blir prioritert.

Et samlet Storting har nå bedt regjeringen om å styrke ordningen. Det gir et viktig politisk grunnlag for det videre arbeidet, og et tydelig forventningspress inn i budsjettprosessen.

For Skuespillerforbundet handler dette om mer enn strukturer og støtteordninger. Flere produksjoner i Norge betyr flere roller, flere arbeidsmuligheter og større kontinuitet for norske skuespillere. Når produksjoner blir værende i landet, styrkes hele økosystemet rundt norsk film og TV.

Stortingets enighet er et viktig skritt i riktig retning. Samtidig gjenstår det politiske arbeidet med å sikre at ambisjonene faktisk blir fulgt opp i praksis.

The post Filmbransjen samlet seg og Stortinget lyttet appeared first on NSF.

Hvordan sikrer vi at kunstnere beholder kontrollen over egne verk i møte med kunstig intelligens?

Det var hovedspørsmålet da Skuespillerforbundet deltok på Stortingets muntlige høring om Prop. 41 LS (2025–2026), som gjelder endringer i åndsverkloven og gjennomføringen av nett- og videresendingsdirektivet og digitalmarkedsdirektivet.

Forbundsleder Per Emil Grimstad og fagsjef for jus og forhandling Anders Bredmose representerte Skuespillerforbundet under høringen.

Viktige forbedringer

Lovforslaget inneholder flere positive tiltak som kan styrke kunstneres rettigheter. Samtidig reiser enkelte av bestemmelsene spørsmål som er særlig viktige i lys av den raske utviklingen innen kunstig intelligens.

Skuespillerforbundet har blant annet pekt på utfordringer knyttet til bestemmelsene om såkalt tekst- og datautvinning. Kultur- og likestillingsdepartementet mener disse reglene kan gi grunnlag for trening av KI-systemer, en tolkning vi mener det er gode grunner til å være varsom med.

Vi oppfordret derfor Stortinget til å behandle dette spørsmålet grundig og sikre at eventuelle endringer ikke svekker kunstnernes rettigheter.

KI krever mer enn tekniske justeringer

Under høringen understreket vi at den viktigste diskusjonen ikke handler om enkeltbestemmelser alene.

Utviklingen av kunstig intelligens utfordrer grunnleggende prinsipper i opphavsretten. Dagens regelverk ble i stor grad utviklet før KI-teknologien fikk sitt gjennombrudd, og verken norsk eller europeisk lovgivning gir i dag tilstrekkelig beskyttelse for rettighetshavere når verk brukes til trening av KI-modeller.

Skuespillerforbundets budskap til politikerne er tydelig: Det er ikke nok å tilpasse gamle regler til ny teknologi. Vi trenger et opphavsrettslig rammeverk som er utviklet for den virkeligheten vi faktisk står i.

Kunstnere må ha kontroll over eget arbeid

Når teknologiselskaper bygger KI-modeller på grunnlag av opphavsrettslig beskyttet materiale, må rettighetshavernes interesser ivaretas.

Forbundet mener kunstnere må ha reell kontroll over hvordan deres verk, prestasjoner og kunstneriske uttrykk brukes. Samtidig må det etableres ordninger som sikrer rettferdig kompensasjon når opphavsrettslig beskyttet materiale benyttes til KI-trening.

Like viktig er det at politikerne utvikler mekanismer som gjør det mulig å håndheve rettighetene i praksis.

Et avgjørende veivalg

Kunstig intelligens kommer til å påvirke kunst- og kulturfeltet i årene som kommer. Spørsmålet er ikke om teknologien skal brukes, men hvilke rammer som skal gjelde. For Skuespillerforbundet er det hel klart og tydelig at teknologisk utvikling ikke må skje på bekostning av kunstnernes rettigheter.

Vi vil fortsette arbeidet for et regelverk som gir skuespillere og andre rettighetshavere et reelt vern i møte med KI. Og vi vil fortsette å jobbe for et regelverk som sikrer at de som skaper verdier, også får kontroll over og kompensasjon for bruken av dem.

The post Skuespillerforbundet på KI-høring i Stortinget appeared first on NSF.

Vårt hovedbudskap er klart: NRK må ta et tydeligere ansvar for at skuespillere og andre rettighetshavere får rimelig betaling når deres arbeid brukes. Også når innholdet produseres av eksterne leverandører.

NRK er en av de viktigste aktørene i norsk kultur- og mediebransje. Som landets største statlige kulturinstitusjon har NRK stor innflytelse på hvordan vilkår og standarder utvikler seg i bransjen. Med denne posisjonen følger også et særlig ansvar.

I høringssvaret peker vi på at mange av våre medlemmer arbeider i midlertidige ansettelser og ofte står i en svak forhandlingsposisjon. Derfor er det avgjørende at NRK bidrar til ryddige arbeidsforhold og sikrer at rettighetshavere mottar rimelig vederlag i tråd med åndsverklovens intensjoner og gjeldende tariffavtaler.

Vi mener NRK må stille tydelige krav til sine underleverandører om å følge etablerte bransjenormer og tariffavtaler. Det bør ikke være mulig å levere innhold til NRK uten samtidig å sikre skuespillere og andre kunstnere de rettighetene og den betalingen de har krav på.

I tillegg ber vi NRK ta et større ansvar for å verne om kunstnernes rettigheter i møte med nye distribusjonsformer og teknologiske løsninger som kan svekke rettighetshavernes inntektsgrunnlag.

Skuespillerforbundet har et godt samarbeid med NRK, og nettopp derfor mener vi det er viktig at NRK går foran som et godt eksempel i bransjen. Skal NRK bidra til å stimulere norsk kunst- og kulturproduksjon, må de også bidra til at kunstnerne som skaper innholdet sikres rettferdige vilkår og rimelig betaling.

Hele høringssvaret kan leses her.

Foto: Olav Tvedt/Unsplash

The post NRK må bruke sin posisjon til å styrke kunstnernes rettigheter appeared first on NSF.

Styret ble valgt under årets generalforsamling som ble avholdt søndag 7. juni:

• Per Emil Grimstad
• Julie Støp Husby
• Raymond Corrado Knutsen
• Ellen Bendu
• Solveig Laland Mohn
• Gro Ann Uthaug
• Gørild Mauseth

Vara:

• Huy Le Vo
• Saila Hyttinen
• Roseane dos Reis
• Line Starheimsæter
• Silje Storstein

Vi takker samtidig av de i styret som nå har avsluttet sine styreverv:

• Kingsford Siayor
• Bjørnar Lisether Teigen
• Jarl Flaaten Bjørk

Takk for innsatsen!

The post Her er vårt nye styre for 2026/2027! appeared first on NSF.

Teksten hennes ble publisert i Norsk Shakespearetidsskrift 28. november 2025, og var en av de tre nominerte til å vinne Årets kritikk 2025/2026. Premien er et reisestipend på 15 000,-. Helga Guren har vært med som jurymedlem oppnevnt av Norsk Skuespillerforbund.

Årets kritikk er en årlig kåring av årets beste anmeldelse av utøvende kunstuttrykk. Vinneren ble kåret under et arrangement på Heddadagene mandag 8. juni, i regi av Norsk kritikerlag, Norsk Skuespillerforbund, Norske Dansekunstnere, NTO og Creo.

Juryens begrunnelse 

Lena Sendstad skriver om Nationaltheatrets iscenesettelse av «Sagaen om Isfolket», Margit Sandemos bokserie som ble utgitt på 1980-tallet.

Med like store mengder snert og faglig tyngde tar kritiker Lena Sendstad leseren med på en grundig gjennomgang av teaterforestillingen. Sendstad har en nysgjerrig og skarp tilnærming til materialet; hun vier oppmerksomhet til hele produksjonsapparatet bak forestillingen, i tillegg til at hun viser kjennskap til Margit Sandemos fyldige serie, som består av hele 47 bøker. På den måten maler hun frem et tydelig bilde av hvordan dette fantastiske universet trer frem på scenen. Vi som lesere får raskt tillit til Sendstads skribentstemme. Med en uanstrengt flyt zoomer hun inn på tekniske og estetiske detaljer samtidig som hun byr på effektive overblikk – vi får til og med høydepunkter servert i listeformat, uten at det virker reduserende for verken teater eller tekst.

Dramaturgisk fletter Sendstad seg elegant inn og ut av det å kritisere forestillingen, så vel som teatret som institusjon og dets markedsføring. Ved å peke på de institusjonelle rammene, opererer teksten på flere nivåer; den adresserer både scene-fyrverkeriet teatret vil vise frem og de mer subtile måtene forestillingen presenteres på.

Ikke minst er Årets kritikk et eksempel på godt teksthåndverk, med levende formuleringer som virker å speile forestillingens temperament. Teksten har godt driv, frodig språkføring og er ført i pennen av en våken og kritisk skribent – som samtidig lar det skinne gjennom at hun heier på teatrets prosjekt.

Teksten kan leses her: «Mange klimaks, men få våte seter»

The post Vinneren av Årets kritikk er kåret appeared first on NSF.

Mandag og tirsdag denne uken møtte vi arbeidsgiverforeningen Spekter og Hålogaland teater i Arbeidsretten for å avklare et prinsipielt spørsmål om retten til å gjøre opptak av skuespillerprestasjoner og bruken av slike opptak.

Partene er bundet av Teateroverenskomsten, og saken gjelder forståelsen av Teateroverenskomsten punkt 2.1.7.2 som omhandler retten til å gjøre opptak av skuespillerprestasjoner, samt retten til å bruke slike opptak.

Konkret dreier saken seg om teaterforestillingen «Frida» spilt på Hålogaland teater i 2024 og av scenekunstgruppen KATMA i 2024 og 2025. Hålogaland teater gjorde opptak av fire ansatte skuespilleres stemmeprestasjoner og brukte disse i forestillingen på eget teater og i KATMAs forestillinger. Kun en av de fire skuespillerne har en rolle på scenen i tillegg til rollen som stemmeskuespiller i stykket. Ingen av de fire skuespillerne deltok i forbindelse med KATMAs forestillinger, men opptakene av de fire skuespillerne ble også brukt i KATMAs forestillinger, bl.a. på Heddadagene i 2025.

Sakens kjerne

Kjernen i uenigheten mellom Norsk Skuespillerforbund og Spekter/Hålogaland teater er hvorvidt dette utløser krav til samtykke i henhold til tariffbestemmelsen 2.1.7.2.

Bestemmelsen lyder som følger:

«Opptak og fremføring av forestilling eller deler av denne gjennom fjernsyn, film, videogram eller annen form for produksjon eller distribusjon, kan bare skje med den enkelte skuespillers samtykke».

Vårt syn er at ethvert opptak og bruk av opptak av skuespillerprestasjoner forutsetter skuespillernes samtykke og at dette følger direkte av Teateroverenskomsten punkt 2.1.7.2.

Videre støttes vår tolkning av ordlyden av at teateroverenskomsten pkt. 2.1.7.2 reflekterer utgangspunktet som åndsverkloven etablerer, samt at det, etter vårt syn, ikke er noe tariffhistorikk som indikerer annet enn at bruk av opptak forutsetter skuespillernes samtykke.

Norsk Skuespillerforbund har i saken vært representert av Advokat Hans Marius Graasvold og egen forbundsadvokat Stine Borge Tofteng.

– Avtalepunktet i nærværende sak (punkt 2.1.7.2) er det eneste avtalepunktet i teateroverenskomsten som regulerer opphavsrett, og det er derfor sentralt og viktig å få klarlagt forståelsen av avtalepunktet, sier Stine Borge Tofteng.

Forbundsleder Per Emil Grimstad var også til stede under hovedforhandlingen i Arbeidsretten og representerte forbundet som partsrepresentant.

-Det er viktig for Norsk Skuespillerforbund å få klargjort at dersom teatrene ønsker å gjøre opptak av ansatte skuespillere, forutsetter dette et samtykke fra de aktuelle skuespillerne. Det bør i disse tilfellene også avtales vilkår rundt bruken av opptakene; som på hvilken måte opptakene kan brukes, tidsbegrensing for bruk av opptakene, mulighet for overdragelse til tredjepart, retten til kreditering av de medvirkende skuespillerne, og evt. særskilt vederlag, sier Per Emil Grimstad.

Det er ventet dom i saken i slutten av juni.

The post Prinsipiell sak i Arbeidsretten appeared first on NSF.

Det siste året har vi gjennomført en omfattende undersøkelse blant profesjonelle skuespillere i Norge. Over 500 skuespillere har delt erfaringer om arbeidshverdag, økonomi, teknologi og fremtidsutsikter. Resultatene viser et felt med store utfordringer, men også et fagfelt preget av enorm kompetanse, høy motivasjon og sterk vilje til å skape.

Undersøkelsen bekrefter det mange kjenner på i hverdagen: Skuespilleryrket er i stadig større grad prosjektbasert. Over 60 % jobber helt eller delvis som frilansere. Mange kombinerer teater, film, dubbing, lydbøker, undervisning og andre oppdrag for å skape et levebrød. Fleksibiliteten og bredden i kompetansen er imponerende, men den kommer også med en pris. Mange lever med økonomisk usikkerhet, uforutsigbarhet og et betydelig press på lønns- og arbeidsvilkår.

Samtidig viser undersøkelsen noe annet, og kanskje enda viktigere: Skuespillere gir ikke opp troen på faget sitt. Til tross for krevende vilkår rapporterer skuespillere om høy motivasjon, sterk kunstnerisk drivkraft og et tydelig ønske om å fortsette i yrket. Det sier noe grunnleggende både om menneskene som velger dette yrket og om deres opplevelse av å bidra til den samfunnsverdien kunst og fortellinger har.

Derfor er det så viktig å ha et sterkt fellesskap. Og derfor er Norsk Skuespillerforbund viktigere enn noen gang.

Sterkere fellesskap

I en bransje der mange står alene mellom oppdrag, er fellesskapet avgjørende. Når arbeidshverdagen blir mer fragmentert, blir organisering viktigere. Når teknologi og kunstig intelligens utfordrer rettigheter og eierskap til egen prestasjon, trenger vi et sterkt forbund som kan forhandle, beskytte og løfte medlemmenes interesser. Når tariffavtaler presses og stadig mer risiko skyves over på den enkelte kunstner, trenger vi styrken som ligger i å stå sammen.

For oss betyr medlemsveksten mer enn bare tall. Den viser tillit. Den viser at flere ser at vi får til mer sammen enn hver for oss. Og den viser at Norsk Skuespillerforbund oppleves som relevant, nødvendig og framtidsrettet.

Kunnskap gir gjennomslagskraft

Gjennom det siste året har forbundet løftet viktige saker for våre medlemmer: arbeidsvilkår, tariff, rettigheter knyttet til kunstig intelligens, honorar og bærekraftige rammer for et profesjonelt kunstnerliv. Og vi har fortsatt mye vi skal utrette. Spørreundersøkelsen gir oss dypere innsikt og et enda bedre kunnskapsgrunnlag i møte med politikere, produsenter og arbeidsgivere. Når vi dokumenterer hvordan arbeidslivet faktisk ser ut for profesjonelle skuespillere i Norge, står vi sterkere i arbeidet for bedre vilkår.

Norsk Skuespillerforbund har også lagt stor innsats i initiativet Kulturopprøret, som er en bred mobilisering for å synliggjøre kunstens og kulturens verdi i samfunnet. Engasjementet viser at vi ikke bare kjemper for egne arbeidsvilkår, men for et kulturliv med rom for kvalitet, mangfold, ytringsfrihet og profesjonell kunstnerisk virksomhet i hele landet. Når kulturen presses, rammes også muligheten til å skape, fortelle og speile samfunnet vårt. Derfor er dette arbeidet viktig,  langt utover vårt eget felt og uoverskuelige framtid.

Tall forteller ikke hele historien

Bak statistikken finnes et fagmiljø med enorm kompetanse, erfaring og dedikasjon. Et fellesskap av mennesker som hver dag bidrar til norsk scenekunst, film, TV, norske stemmer i dubbing og i lydbøker, som blir til fortellinger som når publikum over hele landet. Medlemmene våre er ikke bare yrkesutøvere. De er bærebjelker i norsk kulturliv.

Vi står i en tid med store endringer. Men vi står også sterkere sammen enn på lenge. Det gir grunn til stolthet og optimisme for arbeidet vårt videre og skuespilleryrket i framtiden.

The post Vi står sterkere enn på lenge! appeared first on NSF.

Vinneren blir kunngjort under Heddadagene på Nationaltheatret 8. juni 2026, og får et reisestipend på 15 000 kroner.

Norsk kritikerlag og Norsk teater- og orkesterforening (NTO) samarbeider i år med Norsk Skuespillerforbund, Norske Dansekunstnere og Creo om Årets kritikk, en kåring av årets beste anmeldelse av utøvende kunstuttrykk. Prispengene er bekostet av NTO.

Juryen har bestått av:

• Eline Bjerkan (kritiker og juryleder)
• Ilse Ghekiere (kritiker, fjorårets vinner)
• Eivind Gullberg Jensen (dirigent og operasjef for Bergen Nasjonale Opera, oppnevnt av NTO)
• Helga Guren (skuespiller, oppnevnt av Norsk Skuespillerforbund)
• Rina Rosenquist (dansekunstner, oppnevnt av Norske Dansekunstnere)

Juryen uttaler følgende:

I en tid hvor kritikken er under press oppleves det ekstra meningsfylt å løfte frem denne sjangeren og hva den bidrar med i kulturfeltet. Det har vært givende å gå gjennom de i overkant av 30 innsendte tekstene, som representerer et vidt spenn i temperament, form og innhold.

Mens vi fikk inn en god del musikk- og teaterkritikker, var det tynt med dansekritikker i bunken. Dette gjenspeiler nok situasjonen i dagens medielandskap, hvor det publiseres svært lite av denne formen for kritikk.

I vurderingsprosessen har vi i juryen diskutert alt fra det teksthåndverksmessige og skribentens fagkunnskap til kontekstualisering og egenartede skribentstemmer. I løpet av arbeidet har vi også fått skjerpet våre egne blikk og tekstforståelse. Vi har nominert tre tekster fra kritikere som alle viser grundighet i deres omgang med kunsten, samtidig som språket flyter godt med poengterte formuleringer som både kan skjære gjennom og åpne for videre refleksjon. Tekstene fungerer som eksempler på hvordan kritikksjangeren, ved å flette kunsten sammen med kritikerens egen kunnskap og erfaring, til slutt blir stående som selvstendige, kunstneriske verk.

Vinneren vil bli offentliggjort og stipendet vil bli delt ut under Heddadagene mandag 8. juni 2026 kl. 18.15 i baren på Nationaltheatret.

De nominerte til Årets kritikk 2025/2026 er:

«Mange klimaks, men få våte seter»
av Lena Sendstad, Norsk Shakespearetidsskrift, 28. november 2025

Med like store mengder snert og faglig tyngde tar kritiker Lena Sendstad leseren med på en grundig gjennomgang av Nationaltheatrets iscenesettelse av «Sagaen om Isfolket». Sendstad har en nysgjerrig og skarp tilnærming til materialet; hun vier oppmerksomhet til hele produksjonsapparatet bak forestillingen, i tillegg til at hun viser kjennskap til Margit Sandemos fyldige bokserie. På den måten maler hun frem et tydelig bilde av hvordan dette fantastiske universet trer frem på scenen. Dramaturgisk fletter Sendstad seg elegant inn og ut av det å kritisere forestillingen, så vel som teatret som institusjon og dets markedsføring. Teksten har godt driv, frodig språkføring og er ført i pennen av en våken og kritisk skribent – som samtidig lar det skinne gjennom at hun heier på teatrets prosjekt.

«Under press – på sporet av Sjostakovitsj»
av Magnus Andersson, Klassekampen, 30. mai 2025

Magnus Andersson har skrevet en kritikk som blander kvikke anekdoter med solid (musikk)historisk kunnskap. Han får frem hvordan musikken til den russiske komponisten Dmitrij Sjostakovitsj fungerte i symbiose med, og som et kontrapunkt til, Stalin og hans regime. Teksten byr på levende skildringer av Sjostakovitsj’ sømløse bevegelser fra det nesten banale til det komplekse. Med faglig tyngde og lett penn illustrerer Andersson hvordan kunst kan romme mange lag med mening, samtidig som en fortolkning alltid vil avhenge av øyet som ser – eller i dette tilfellet: øret som lytter. Ved å tegne opp paralleller mellom fortidens og dagens undertrykkende regimer får skribenten oss til å reflektere rundt hva som er politisk og ikke, i hvilke sammenhenger og til hvilke tider.

«Utenomjordisk tidsportal»
av Grace Tabea Tenga, Scenekunst, 24. oktober 2025

Med sin velskrevne kritikk av forestillingen «Sukker» på Det Norske Teatret tar Grace Tabea Tenga tak i en viktig problematikk i kunstfeltet og samfunnet for øvrig. Gjennom flere velvalgte referanser løfter hun teksten fra å handle om et enkeltverk til å adressere det strukturelle problemet som oppstår når mennesker blir redusert til tall i en minoritetskvote i stedet for å anerkjennes som fagpersoner. Tenga skriver klokt og dypt om komplekse tema, uten å henfalle til insistering eller forenkling. Med denne teksten tar hun tak i emner som kan vekke berøringsangst hos mange, og markerer seg dermed som en viktig stemme i scenekunstfeltet.

The post Nominerte til årets kritikk 2025/2026 appeared first on NSF.

Norsk Skuespillerforbund har lagt ned en stor innsats i forkant av årets forhandlinger. Vi har gjennomgått hele Teateroverenskomsten med mål om å få på plass en oppdatert og mer oversiktlig avtale. I oppkjøringen til forhandlingene har vi hatt en rekke dialogmøter med Spekter, inkludert en todagers konferanse. Vi har også hatt ukentlige møter i forhandlingsutvalget de siste to månedene, der skuespillere, administrasjon og forbundsledelse har deltatt.

I hovedforhandlingene har vi løftet hele avtalen, ikke bare lønnsspørsmål. Vi har investert betydelig tid og ressurser i forarbeidet, og lagt opp til dialog om våre krav i god tid for å sikre et best mulig utgangspunkt for konstruktive samtaler. Målet har vært å forbedre Teateroverenskomsten til beste for både skuespillere og teatre, og å sikre bedre samsvar mellom avtalen og den faktiske arbeidshverdagen.

Forhandlingene har vært preget av tydelige motsetninger, særlig knyttet til behovet for fleksibilitet og forutsigbarhet. Gjennom konstruktiv dialog har partene kommet frem til en balansert løsning. Det er oppnådd enighet om justeringer som gir økt fleksibilitet, blant annet gjennom utvidede rammer for arbeidstid, samtidig som det er sikret bedre forutsigbarhet for medlemmene og økonomisk kompensasjon knyttet til endringene. Økonomien i oppgjøret følger rammen fra frontfagene.

Videre er partene enige om å utvide området for betaling av delt dagsverk, noe som bidrar til en mer rettferdig kompensasjon i arbeidshverdagen. Partene er også blitt enige om å forenkle språket i avtalen for å redusere uklarheter og misforståelser.

Resultatene ble sendt ut på uravstemning, og er nå godtatt av et sterkt flertall av våre medlemmer. Det betyr at vi har en ny tariffavtale og nye lønnssatser med virkning fra 1. april 2026.

Resultatet fra hovedforhandlingene

Styret i Norsk Skuespillerforbund anbefalte å godkjenne årets resultat fra hovedoppgjøret for teatersektoren: 4,46 % lønnsøkning med virkning fra 1. april 2026.

Partene hadde i desember 2025 en to-dagers tariffkonferanse der man diskuterte ønsker og behov for endringer i Teateroverenskomsten. Norsk Skuespillerforbund ønsket bl.a. et «kart som matchet landskapet», dvs. en avtaletekst som var mer målrettet mot skuespillere og den måten vi jobber på. Videre ønsket vi oss høyere grad av forutsigbarhet i forholdet mellom arbeidstid og fritid. Spekter på sin side ønsket seg økt fleksibilitet.

Dette var bakteppet da partene i ukene før forhandlingene utvekslet krav og tilbud i forbindelse med årets hovedoppgjør. Norsk Skuespillerforbund sitt fokus var en total gjennomgang av hele kapittel 3, som regulerer arbeidstid og fritid til skuespillerne. Spekter sitt fokus lå hovedsakelig på tiltak som i høyere grad muliggjør forestillinger rettet mot barn og unge, men ønsket også å innføre muligheten for tidlig bussavgang for kunstnerisk personale (skuespillere) på turné.

Resultatet av økonomien i årets hovedoppgjør er i tråd med frontfagsramma. Alle trinn i A-regulativet reguleres med 4,46 %.

Forhandlingsutvalget anser følgende som viktige gjennomslag i årets forhandlinger:

• En total omskrivning av kapittel 3 i Teateroverenskomsten, som skal gjøre det lettere å navigere i teksten.
• Tariffestet at skuespillere har 35,5 timers ukentlig arbeidstid.
• Arbeidsoppgaver som ligger utenfor tidsrammen for prøver iht. produksjonsplanen skal varsles med minst 14 dagers varsel (dvs. sminke- og kostymeprøver, møter, forestillinger mm.).
• Middagspengene økes fra kr. 130 kr til kr. 160.
• Tillegg for delt dagsverk økes fra kr. 600 til kr. 650.
• Det innføres betaling for delt dagsverk i forbindelse med oppmøter til samme forestilling, med unntak av oppmøter i prøveperioden/fram til premieren.
• Kostpengene økes fra kr. 130 til kr. 160.
• Det tariffestes en ordning som sikrer at midlertidig ansatte skuespillere opptjener og avvikler fri med lønn.

I tillegg til ovenstående ble partene bl.a. enige om:

• Innføre ny ramme for arbeidstiden på teatrene fra kl. 09-15 dersom dette er nødvendig for å gjennomføre forestillinger rettet mot barn og unge.
• Teatrene kan opptil to ganger i sesongen (1. august til 31. juli) kalle inn skuespillerne til møter fra kl. 09.
• Innføre en prøveordning, frem til neste hovedforhandling, for oppsøkende teater i tidsrommet kl. 15-20 for å spille forestillinger rettet mot barn og unge.
• Innføre ordning for mulighet for bussavgang før kl. 10 på turné.

Det ble også gjort en del redaksjonelle endringer i teksten, samt avtalt kartlegging av følgende områder:

• Teatrenes bruk av delt dagsverk i forbindelse med langprøver.
• Omfang av skuespillernes arbeid på søndager og helligdager.

Kartleggingen skal være gjennomført senest november 2027.

Det var også ting som partene ikke kunne bli enige om:

• Spekter ønsket å innføre muligheten for teatrene til å kunne gjennomsnittsberegne arbeidstiden for skuespillere. Dette kravet førte ikke fram, men partene ble enige om å ta med inn en definisjon av hva gjennomsnittsberegning er i tråd med alminnelig arbeidsrettslig teori. Men gjennomsnittsberegning skal altså også i framtiden avtales lokalt på teatret, med tillitsvalgte, for at det skal være en mulighet.
• Spekter hadde også et ønske om å regulere gjestespill mm. utenfor teaterets egne lokaler. Dette førte heller ikke fram. Det vil si at alle forestillinger og prøver utenfor teatrets egne lokaler fortsatt regnes som turné, med mindre det omfattes av unntaket om oppsøkende teater (som fra nå av får betegnelsen «oppsøkende forestillinger»).
• Norsk Skuespillerforbund ønsket å få tariffestet den såkalte «divisor» for å kunne beregne en dagsgasje i henhold til pkt. 3.4.2 og 3.4.5. Det kom vi heller ikke i mål med til tross for at utgangspunktet er klart; skuespillere skal i størst mulig utstrekning ha 2 dager fri i uken.
• Til slutt ønsket Norsk Skuespillerforbund å få innført tillegg for arbeid på søndag og helligdager, som det i dag er i forbindelse med 1. og 17. mai. Partene ble enige om å kartlegge omfanget som en forberedelse til hovedforhandlingene i 2028.

I tillegg til lønnsøkningen lyktes det forhandlingsutvalget å forhandle frem flere endringer i Teateroverenskomsten som vil gi skuespillerne ved teatrene større grad av forutsigbarhet enn det vi har i dag. Årets forhandlinger viser at vi kan få til ønskede endringer i avtaleverket vårt, dersom vi samtidig klarer å imøtekomme noen av behovene motparten bringer inn i forhandlingene. Det er en god erfaring å ta med seg videre i fremtidige forhandlingsforløp.

Protokollen fra årets forhandlinger finner dere her.

Det som er litt spesielt i år, er at det omfattende arbeidet med å rydde opp i kapittel 3 gjør at det er Norsk Skuespillerforbunds forslagstekst som ligger til grunn i protokollen, og som det deretter er gjort justeringer i gjennom forhandlingene. Det innebærer at flere bestemmelser fra dagens kapittel 3 allerede var tatt ut før de endelige justeringene ble forhandlet frem.

Ved spørsmål kan du kontakte Per Emil Grimstad.

Forhandlingsutvalgene har bestått av:

Norsk Skuespillerforbund

• Per Emil Grimstad
• Anders Bredmose
• Stine Borge Tofteng
• Julie Støp Husby
• Geir Kvarme
• Gro Ann Uthaug
• Anne Wiig
• Benedikte Karine Sandberg
• Modou Bah
• Jacob Jensen

Spekter/teatrenes

• Astrid Driva Rødsand
• Kristian Lykkeslet Strømskag
• Kristin Fladmoe Wolmer
• Jan Refsnes
• Tone Tjemsland
• Birgitte Warvik Rørtveit
• Odd Jarle Larsen
• Sturla Bertheussen
• Mathis Junker Gran
• Selma Wiik Thoren
• Sofia Holand
• Wenche Eikens

The post Enighet i hovedforhandlingene om Teateroverenskomsten appeared first on NSF.