Skuespillerforbundet har utnevnt John Nyutstumo og Mary Sarre til årets æresmedlemmer. De ble hedret med en egen lunsj og overrakt diplomer som markering av utnevnelsen.

Æresmedlemskap er en anerkjennelse av skuespillere som gjennom sitt virke har satt spor og bidratt til norsk skuespillerkunst. Med årets utnevnelser anerkjenner forbundet to skuespillere med lange karrierer og betydningsfulle bidrag til faget.

I desemberutgaven av Stikkordet kan du lese mer om John Nyutstumo og Mary Sarre, karrierene deres og livene de har viet skuespillerkunsten.

The post Årets æresmedlemmer er utnevnt appeared first on Skuespillerforbundet.

Statsbudsjettet handler om mer enn kroner og øre. For oss som jobber for skuespillernes vilkår og interesser, er det mest interessante spørsmålet hva budsjettet faktisk betyr for dem som skal skape kunsten. Blir det flere produksjoner? Flere oppdrag? Bedre arbeidsvilkår? Og er det mulig å leve av å være kunstner?

Budsjettforslaget for 2027 har flere gode grep for kunst- og kulturfeltet. Samtidig er det områder som fortsatt bekymrer oss. Særlig kunstnernes økonomi, institusjonenes handlingsrom og situasjonen for SKUDA.

Regjeringen foreslår 28,1 milliarder kroner til kultur i 2027, rundt 946 millioner mer enn i år. Det er bra. Men det er først når vi ser på hvor pengene havner, at vi ser hva budsjettet faktisk betyr for kunstnere og kulturfeltet.

For et kulturbudsjett handler ikke bare om institusjoner, bygg og ordninger. Det handler om menneskene som fyller dem med kunst, innhold og mening.

Det er kunstnerne som er selve kulturlivet

Statens kunstnerstipend foreslås å styrkes. Det er positivt. Regjeringen foreslår fem nye arbeidsstipend, samtidig som etableringsstipendet for unge kunstnere økes fra 22,1 til 25,9 millioner kroner. Også størrelsen på arbeidsstipendet foreslås økt.

Fem nye arbeidsstipend løser selvfølgelig ikke kunstnerøkonomien, men økningen viser en positiv retning.

For mange kunstnere handler det ikke om mangel på vilje, kompetanse eller ideer. Det handler om hvorvidt økonomien gjør det mulig å fortsette. Det samme gjelder egentlig resten av kulturbudsjettet. Når det bevilges penger til teatre, film, produksjoner, kulturbygg og regionale ordninger, må det også være penger til menneskene som skaper innholdet.

Et teaterhus er ikke verdifullt bare fordi det står der. Verdien oppstår når kunstnere får bruke det, publikum kommer inn dørene og det faktisk skjer noe der.

Friske midler til filmfeltet

Regjeringen foreslår en styrking av filmfeltet på 75 millioner kroner. Blant tiltakene er 15 millioner kroner mer til filminsentivordningen og 45 millioner kroner mer til Filmfondet.

For skuespillere er dette interessant fordi film- og TV-produksjoner skaper arbeid. Flere produksjoner betyr potensielt flere oppdrag for skuespillere, filmarbeidere og andre kunstnere. Vi ser de økte midlene som en start på en nødvendig styrking av filmfeltet, men det er ikke nok til å løse utfordringene bransjen står i. Hvis vi skal sikre et sterkt og bærekraftig norsk filmfelt framover, trengs det en kraftigere og mer langsiktig satsing.

Vi er også opptatt av at denne styrkingen ikke bare blir et løft i 2027, men del av en langsiktig og forutsigbar politikk for norsk film.

Mer penger til kulturbygg, men husene må også fylles

Det foreslås også betydelige investeringer i nasjonale kulturbygg, blant annet til rehabiliteringen av Det Norske Teatret og Kunstnernes Hus. Flere teatre får økte bevilgninger, og det foreslås midler til utvikling av kulturarenaer også utenfor de største byene.

Dette er gode nyheter, men investeringer i bygg og infrastruktur må følges av penger til aktivitet. Det hjelper lite å ha flotte scener hvis det ikke finnes økonomi til produksjoner, kunstnere og publikum.

Teater og scenekunst er arbeidsintensivt. En stor del av økonomien går til lønn og honorarer. I forslaget til statsbudsjett for 2027 er bevilgningene til de fleste institusjonene ikke høye nok til å holde tritt med lønns- og prisveksten. Det betyr i praksis mindre penger å drive for og mindre handlingsrom, som igjen kan bety færre produksjoner, færre engasjementer og mindre rom for kunstnerisk utvikling.

Norsk teater- og orkesterforening (NTO) peker på at regjeringen legger til grunn en lønnsvekst på 4 % og en prisvekst på 2,7 % i 2027. Samtidig øker bevilgningene til de fleste institusjonene med bare 2,9 %. Pengene strekker ikke til for å dekke økte lønninger og priser.

Det betyr at dette også handler om skuespillernes arbeidsmuligheter. Når institusjonene får mindre å rutte med, kan det til slutt bety færre jobber for skuespillerne og andre kunstnere.

SKUDA er fortsatt er under press

For Skuespillerforbundet er SKUDA en av de viktigste sakene i årets budsjett.

SKUDA løser et grunnleggende problem i scenekunstfeltet: Kunstnere trenger en viss stabilitet, mens arbeidsmarkedet i stor grad er organisert rundt korte og midlertidige oppdrag.

Som arbeidsgiver for skuespillere og dansere kan SKUDA gi kunstnerne lønn, sosiale rettigheter og pensjonsopptjening mellom oppdrag. Samtidig kan de arbeide prosjektbasert hos andre arbeidsgivere.

Det er viktig for de enkelte kunstnerne, men også for hele feltet. Ordningen bidrar til at profesjonelle kunstnere kan bli værende i yrket over tid, og gjør kompetansen deres tilgjengelig for produksjoner og institusjoner.

Derfor er det skuffende at regjeringen foreslår 29,3 millioner kroner til SKUDA i 2027. Det innebærer at kuttet fra 2026 videreføres. SKUDA har selv varslet at dette kan få konsekvenser for antall kunstnere som kan være ansatt, og at det ikke er rom for å ta inn nye kunstnere.

Her mener vi det er et misforhold mellom ambisjonene for et sterkt, profesjonelt kulturliv og virkemidlene som skal gjøre det mulig å ha et bærekraftig arbeidsliv i feltet.

De regionale kulturfondene foreslås videreført med 70 millioner kroner i 2027.

For oss er dette viktig fordi skuespillere bor og arbeider over hele landet. Regionale ordninger kan gi rom for produksjoner og arbeidsplasser som ellers ikke ville blitt realisert. Derfor er det bra at ordningen er tilbake i budsjettet.

Kunstens verdi

I en tid med økt politisk uro internasjonalt og press på kultur og ytringsfrihet i flere land, er det positivt å se at regjeringen løfter fram både bredden og profesjonaliteten i norsk kulturliv.

Det er et stramt budsjett, men det viser også at kultur fortsatt blir prioritert. Det er viktig både for kunstnerne og for samfunnet som helhet.

Da vi for halvannet år siden startet Kulturopprøret, var det fordi det var nødvendig å få politikere til å se og å snakke om verdien av kunst og kultur i samfunnet. Dette er fortsatt viktig, men vi ser samtidig at noe er endret. Nå snakkes det i større grad om hva kunst og kultur gjør for samfunnet og hva det betyr for folk. At regjeringen i statsbudsjettet anerkjenner betydningen kunsten har for å samle oss og styrke motstandskraften er et skritt i riktig retning.

Vi synes det er positivt at denne forståelsen er i ferd med å sette seg. Og det er en anerkjennelse for oss alle at strategien vi har valgt for politisk arbeid i Skuespillerforbundet resonnerer; Kunst skaper møteplasser, gir oss felles opplevelser, utfordrer oss og er en viktig del av et fritt og levende samfunn.

Og nå må vi også snakke om dem som lager kunsten. Hvis kunst og kultur er viktig for samfunnet, må det også være mulig å leve av å skape den.

Hva betyr dette for skuespillerne?

Årets budsjett har flere gode grep, men det er fortsatt en jobb å gjøre. For Skuespillerforbundet handler det om å sørge for at det også blir en satsing på dem som faktisk skaper kunsten.

Nå skal vi fordype oss i tallene og utforme høringssvar til Stortinget før budsjettforslaget skal behandles der.

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jafferys presentasjon av budsjettforslaget 7. oktober på Kunstnernes hus.

Kultur- og liekstillingsdepartementets pressemelding om kulturbudsjettet 

The post Flere gode signaler, men kunstnerne må med! appeared first on Skuespillerforbundet.

Her tar vi deg gjennom reglene knyttet til foreldrepermisjon og foreldrepenger, og gir en oversikt som kan gjøre det enklere å forstå hva du har krav på.

Foreldrepermisjon

Hvor lang permisjon har jeg rett på?

Retten til permisjon i forbindelse med å bli forelder følger av arbeidsmiljøloven[1]. Arbeidsmiljøloven regulerer bare selve retten til permisjon fra jobb, og ikke retten til utbetaling av foreldrepenger. Retten til foreldrepenger følger av folketrygdloven og det kan du lese mer om nedenfor.

Foreldre har rett til permisjon i til sammen 12 måneder i forbindelse med fødsel, og dette kalles foreldrepermisjon. De 12 månedene inkluderer mors fødselspermisjonen på seks uker og svangerskapspermisjon på inntil 12 uker[2].

Gravide arbeidstakere har rett til inntil 12 uker permisjon i løpet av svangerskapet, og dette kalles svangerskapspermisjon[3]. Denne permisjonen er frivillig, og den gravide velger selv om, når og hvor lang permisjon hun eventuelt skal ta ut innenfor rammen på 12 uker. Slik permisjon brukes gjerne hvor friske gravide ikke kan fortsette å jobbe under svangerskapet fordi det kan medføre risiko for barnet eller en selv, og det ikke er mulig med omplassering eller tilrettelegging på arbeidsplassen. Ved sykdom under graviditeten skal i utgangspunktet ikke svangerskapspermisjon brukes, men sykmelding. Om man har rett på svangerskapspenger, kan du lese mer om nedenfor.

Mor skal ha permisjon de første seks ukene rett etter fødsel, og dette kalles fødselspermisjon[4].

Far har i forbindelse med fødsel rett på 2 ukers permisjon for å bistå mor. Dette kan tas ut 2 uker før eller 2 uker etter fødsel. Denne permisjonen kalles for omsorgspermisjon[5].

Foreldre kan også ha rett på permisjon i lengre tid enn 12 måneder. For det første har man krav på dette om man har foreldrepenger lenger enn 12 måneder, og det har man om man velger å ta permisjon med redusert sats. Dette kan du lese mer om under foreldrepenger.

For det andre har man også rett til å utvide permisjonen i ytterligere 12 måneder (kun permisjon fra jobb, ikke foreldrepenger). Denne permisjonen må tas ut umiddelbart etter foreldrenes 12 måneders permisjon[6]. Denne retten gjelder ikke for de som velger å ta ut delvis permisjon.

Man kan velge å ta ut permisjonen som delvis permisjon innenfor en tidsperiode på maks 3 år[7].  Slik delvis permisjon må baseres på avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, men arbeidstakers ønsker for hvordan uttaket skal gjennomføres skal oppfylles med mindre det medfører «vesentlige ulemper for virksomheten».

Hva sier Skuespillerforbundets tariffavtaler om foreldrepermisjon?

Tariffavtaler kan ha supplerende bestemmelser om foreldrepermisjon.

Teateroverenskomsten punkt 4.3.3.4 sier følgende om foreldrepermisjon for de med åremålskonkontrakter:

«Ved permisjon i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon får skuespillere på åremålskontrakt forlenget åremålet etter at permisjonen utløper tilsvarende permisjonens lengde. Dette skal avklares før vedkommende går ut i permisjon.»

Når må jeg informere arbeidsgiver om at jeg er gravid eller at jeg skal bli forelder?

I utgangspunktet pålegger loven ingen å si ifra om at man er gravid eller at man skal bli forelder (verken før en ansettelse eller når man er ansatt), men det kan være gode grunner til å gi beskjed til en arbeidsgiver f.eks. i forbindelse med tilrettelegging under graviditeten.

Det du er pålagt å informere om er uttak av permisjon. Det er regler for når du plikter å informere om dette i arbeidsmiljøloven[8], og det er ulike krav til hvor tidlig du må gi beskjed etter hvor lang permisjon du skal ha.

Det vanligste er å ha permisjon i over 12 uker, men inntil ett år, og da plikter du å informere arbeidsgiver senest fire uker i forveien. Skal du ha permisjon i inntil 12 uker er det tilstrekkelig å varsle arbeidsgiver én uke i forveien. Ved permisjon utover ett år, plikter du å informere arbeidsgiver senest 12 uker i forveien.

Foreldrepenger

Har jeg rett på foreldrepenger?

Retten til økonomiske ytelser under permisjonen reguleres av folketrygdloven[9]. Det er hovedsakelig tre krav man må oppfylle for å ha rett til foreldepenger.

1) Hatt inntekt i minst 6 av de siste 10 månedene. Dette kalles for opptjening av rett til foreldrepenger[10].

2) Tjent minst ½ G i året.  G = grunnbeløpet i folketrygden, og er per 1. mai 2024 kr 124 028, og dermed er halvparten er kr 62 014[11].

3) Medlem av folketrygden[12]. Er man bosatt i Norge, er man vanligvis medlem av folketrygden.

Dersom du ikke oppfyller kravene til foreldrepenger, har du rett på en engangsstønad[13]. Det er Stortinget som fastsetter størrelsen på engangsstønaden (p.t. kr 92 648 pr. barn). Det kreves imidlertid at du må ha vært medlem av folketrygden i minst 12 måneder sammenhengende før fødselstermin.

Når og hvor lenge kan jeg ta ut foreldrepenger?

Man kan tidligst ta ut foreldrepenger 12 uker før fødsel, men mor må ta ut foreldrepenger senest 3 uker før fødsel. Far kan ikke ta ut foreldrepenger i de første seks ukene etter fødselen, men far kan ta ut inntil 2 uker i forbindelse med fødsel.[14]

Stønadsperioden for foreldrepenger er enten 49 uker med full sats eller 61 uker og 1 dag med redusert sats[15].

Full sats betyr at foreldrepenger utbetales med 100 prosent av beregningsgrunnlaget, og redusert sats betyr at foreldrepenger utbetales med 80 prosent av beregningsgrunnlaget. Stønadsmottaker velger sats ved stønadsperiodens begynnelse, og valget gjelder for hele stønadsperioden. Dersom begge foreldrene mottar foreldrepenger, må de velge samme sats.[16]

I tillegg til foreldrepenger kan man ha krav på en annen ytelse etter folketrygdloven; svangerskapspenger. Dette har sammenheng med rett til svangerskapspermisjon, som nevnt ovenfor. Dette er en ytelse den gravide kan ha krav på dersom man ikke kan jobbe under svangerskapet og det ikke er mulig med omplassering eller tilrettelegging på arbeidsplassen. Mer informasjon om dette finner du her: https://familie.nav.no/om-svangerskapspenger

Hvor mye må hver av foreldrene ta ut i foreldrepenger?

Det er også regler for uttak av kvoter dersom begge foreldrene oppfyller vilkårene for rett til foreldrepenger. Hvis man velger full sats er 15 uker av stønadsperioden forbeholdt far (fedrekvote) og 15 uker forbehold mor (mødrekvote), og de resterende 19 ukene kan foreldrene selv velge hvem som tar ut. Velger man redusert sats er 19 uker forbehold hver av foreldrene og de resterende 23 ukene og 1 dag velger foreldrene selv hvem som tar ut[17].

Arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende eller frilanser?

Det er ulike regler for beregning av foreldrepenger ettersom om du er arbeidstaker, frilanser eller selvstendig næringsdrivende, og det er derfor viktig å kjenne til og anvende folketrygdlovens/NAVs definisjon av begrepene. Mange som kaller seg frilansere f.eks. er egentlig selvstendig næringsdrivende ifølge NAV. Definisjonene er som følger:

Arbeidstaker – Du er ansatt hos en arbeidsgiver (f.eks. hos et teater eller en produsent) og får utbetalt honoraret ditt som lønn. Man kan være fast eller midlertidig ansatt, ha fulltidsstilling eller deltidsstilling og man kan ha én eller flere arbeidsgivere[18].

Selvstendig næringsdrivende – Du er ikke ansatt i en bedrift noen andre eier, men driver en egen næringsvirksomhet for egen regning og risiko. Det vanligste er å ha et enkeltpersonforetak (ENK) eller et aksjeselskap (AS)[19]. Som selvstendig næringsdrivende fakturerer du for arbeidet du gjør, og du er selv ansvarlig for å betale skatt til staten av overskuddet du får. Som selvstendig næringsdrivende leverer du også skattemelding og næringsspesifikasjon for næringsdrivende[20].

Frilanser – Du er ikke ansatt, men får utbetalt honoraret ditt som lønn fra oppdragsgiveren du jobber for. Skatt er allerede trukket fra og betalt av oppdragsgiver[21]. Som frilansere leverer du skattemelding for lønnsmottakere.

Hvor mye får jeg utbetalt i foreldrepenger?

Foreldrepenger til hver av foreldrene beregnes på grunnlag av deres inntekt, og beregnes etter de samme reglene som for sykepenger. Men til forskjell fra sykepenger har også selvstendig næringsdrivende krav på 100% av beregningsgrunnlaget[22].

Foreldrepenger er begrenset til maks seks G (per 1. mai 2026 kr 819 294), og dette gjelder både arbeidstakere, frilansere og selvstendig næringsdrivende.

For arbeidstakere og frilansere innhenter NAV informasjon fra den digitale a-ordningen om mottatt lønn de siste tre månedene, og bruker dette som grunnlag for å beregne foreldrepenger[23]. Dette er begrunnet med at korttidsytelser som sykepenger og foreldrepenger skal dekke det faktiske inntektstapet man har på det tidspunktet man blir syk/går ut i permisjon. Det er imidlertid svært mange som har varierende inntekter, og både arbeidstakere, frilansere og selvstendig næringsdrivende kan ha hatt liten eller ingen inntekt de siste tre månedene. Utgangspunktet er at har en ikke hatt inntekt, har en heller ikke noe inntektstap å få dekket. Likevel har folketrygdloven alternative måter å beregne lønnsbortfallet på for å bøte på at man kan ha varierende inntekt og at å kun se på lønnen de siste 3 månedene før uttak av foreldrepenger ikke nødvendigvis gir korrekt uttrykk for inntektstapet.

• I et arbeidsforhold som har vart så kort tid at det ikke er rapportert inntekt til a-ordningen for tre hele kalendermåneder, skal dette kortere tidsrommet legges til grunn[24].
• Har arbeidstakeren eller frilanseren fått en varig lønnsendring i de tre siste månedene, skal tidsrommet etter lønnsendringen legges til grunn, slik at hele utbetalingen beregnes på grunnlag av den nye lønnen[25].
• Dersom inntekten i de tre siste månedene omregnet til en årsinntekt avviker mer enn 25 prosent fra det som faktisk er innrapportert til a-ordningen de siste 12 månedene, skal grunnlaget for beregningen fastsettes ved skjønn ut fra den faktiske årsinntekten[26].

For selvstendig næringsdrivende finner NAV beregningsgrunnlaget for sykepenger/foreldrepenger ved å se på gjennomsnittet av årsinntekten de siste tre årene. Det tas imidlertid kun med en tredel av inntekt mellom 6-12 G i beregningen av det enkelte år, og inntekt over 12 G tas ikke med[27].

Da også selvstendig næringsdrivende kan ha varierende inntekt (selv når man ser på inntekten over 3 år) finnes det en lignende bestemmelse som for arbeidstakere og frilansere. Dersom arbeidssituasjonen til den selvstendig næringsdrivende er varig endret, og endringen medfører at årsinntekten avviker mer enn 25% fra inntekten beregnet når man ser på et gjennomsnitt av de siste 3 årene, så kan sykepengegrunnlaget fastsettes ved skjønn ut fra årsinntekten som kan godtgjøres at man har når man blir syk/tar ut permisjon[28].

For de med kombinerte inntekter gjelder følgende:

• For den som har inntekt både som arbeidstaker og frilanser skal inntektene beregnes etter reglene redegjort for over hver for seg, og så legges sammen til ett beløp[29].
• For den som har inntekt både som arbeidstaker og som selvstendig næringsdrivende, blir foreldrepengene beregnet ut fra begge inntektene, men bestemmelsene for arbeidstakere følges, som gjengitt over[30].
• For den som har inntekt både som frilanser og som selvstendig næringsdrivende, blir foreldrepengene beregnet ut fra begge inntektene, men bestemmelsene for arbeidstakere følges, som gjengitt over[31].
• For den som har inntekt både som arbeidstaker, frilanser og som selvstendig næringsdrivende, blir foreldrepengene beregnet ut fra alle inntektene, men bestemmelsene for arbeidstakere følges, som gjengitt over[32].
• Hva sier Skuespillerforbundets tariffavtaler om foreldrepenger?

Det er ikke uvanlig at tariffavtaler har supplerende bestemmelser om foreldrepenger.

 Teateroverenskomsten punkt 4.2.2 omhandler «svangerskap, fødsel og adopsjon» og sier bl.a. følgende:

 «Svangerskapspenger og foreldrepenger ved fødsel og adopsjon omfatter full ordinær lønn, faste årsbeløp og variable tillegg etter oppsatt arbeidsplan. Det er en forutsetning at arbeidstakeren har rett til ytelsene etter bestemmelsene i folketrygdloven.8Gravid arbeidstaker med risikofylt arbeid og som i samråd med lege eller etter lov/forskrift er blitt overført til annet arbeid i virksomheten, skal beholde full lønn. Dersom graviditeten medfører at arbeidstakeren midlertidig ikke kan utføre sitt vanlige arbeid og arbeidet ikke kan tilrettelegges på en slik måte at det er mulig med omplassering, har hun utvidet rett til permisjon med lønn tilsvarende perioden fra fratredelsen og frem til det tidspunkt hvor hun starter å motta foreldrepenger. Slik utvidet permisjon kommer i tillegg til de uker arbeidstakeren har rett til foreldrepermisjon.

Arbeidstaker som har hatt svangerskaps-, fødsels-, og foreldrepermisjon med lønn, må ha gjeninntrådt i stillingen i minst en måned for å få lønn under ny svangerskaps-, fødsels-, og foreldrepermisjon.

Arbeidstaker gis fri med lønn i inntil 2 timer pr. arbeidsdag i barnets to første leveår for å amme sitt barn.

Arbeidstaker som tar omsorgspermisjon etter bestemmelsene i arbeidsmiljølovens § 12-3 nr (1) skal sikres 2 uker (10 dager) fri med lønn. Permisjonen avvikles normalt i løpet av de to første ukene etter hjemkomst.»

Ta også gjerne kontakt med Skuespillerforbundet hvis du har spørsmål til foreldrepermisjon og foreldrepenger.

Fotnoter

*Folketrygdloven og arbeidsmiljøloven bruker ordlyden «far», men «medmor» regnes rettslig som forelder til barnet, og reglene og rettighetene som gjelder en far, gjelder også for en medmor. Mer informasjon om dette og hvordan søke medmorskap finner du her: https://www.nav.no/registrere-far-eller-mor

Informasjon om farskap, hvordan erklære farskap og informasjon om farskap og surrogati finner du her: https://www.nav.no/registrere-far-eller-mor

[1] Arbeidsmiljøloven kapittel 12

[2] Aml. § 12-5

[3] Aml. § 12-2

[4] Aml. § 12-4

[5] Aml. § 12-3

[6] Aml. § 12-5 (2)

[7] Aml. § 12-6

[8] Aml. § 12-7

[9] Folketrygdloven kapittel 14

[10] Folketrygdloven § 14-6

[11] Folketrygdloven § 14-7 (1)

[12] Folketrygdloven § 14-2

[13] Folketrygdloven § 14-17

[14] Folketrygdloven § 14-10

[15] Folketrygdloven § 14-9

[16] Folketrygdloven § 14-9

[17] Folketrygdloven § 14-12

[18] Folketrygdloven § 1-8 og nærmere definisjon i aml. § 1-8 (1)

[19] Folketrygdloven § 1-10

[20] https://conta.no/regnskapsordbok/hva-er-selvstendig-naeringsdrivende/

[21] Folketrygdloven § 1-9

[22] Folketrygdloven § 14-7

[23] Folketrygdloven § 8-28 (2) bokstav a

[24] Folketrygdloven § 8-28 (2) b

[25] Folketrygdloven § 8-28 (2) bokstav c

[26] Folketrygdloven § 8-30 (2)

[27] Folketrygdloven § 8-35

[28] Folketrygdloven § 8-35 (3)

[29] Folketrygdloven § 8-40

[30] Folketrygdloven § 8-41

[31] Folketrygdloven § 8-42

[32] Folketrygdloven § 8-43

Foto: Frederik Rosar

The post Foreldrepermisjon og foreldrepenger, hva har du krav på? appeared first on Skuespillerforbundet.

På årets generalforsamling vedtok medlemmene enstemmig å endre navnet fra Norsk Skuespillerforbund til Skuespillerforbundet. Sammen med navneendringen kommer også en ny logo.

Men dette handler om mer enn navn og logo. Det handler om hvem vi er, og hvem vi skal være framover.

Et forbund i utvikling

Mange har allerede kalt oss Skuespillerforbundet. Nå blir det også vårt offisielle navn.

Den nye logoen er et synlig uttrykk for hvem vi er i dag: et tydelig og moderne fagforbund for skuespillere.

Skuespilleryrket og arbeidslivet har forandret seg mye siden forbundet ble stiftet i 1898. I dag jobber skuespillere på tvers av teater, film og TV, dubbing, lydbøker og nye formater. Det oppstår nye utfordringer for rettigheter, arbeidsvilkår og muligheten til å leve av yrket.

Vi tar historien med oss videre

Over 125 år med organisering har lært oss verdien av å stå sammen. Det er grunnlaget vi bygger videre på.

Å utvikle seg betyr ikke å legge historien bak seg. Det betyr å ta den med inn i en ny tid.

Vi skal fortsatt kjempe for sterke rettigheter, gode arbeidsvilkår og et levende skuespillerfellesskap. Samtidig skal vi være et forbund som tør å utvikle seg i takt med verden rundt oss.

Samme fellesskap. Samme oppdrag. Blikket framover.

Vi er Skuespillerforbundet!

The post Nå heter vi Skuespillerforbundet! appeared first on Skuespillerforbundet.

Informasjon om de ulike stipendordningene:

Diversestipend

Diversestipendet kan brukes til videreutvikling av eget kunstnerisk virke, konkrete prosjekter, materialer, reise- og studier m.m.

https://www.oslo.kommune.no/diversestipend

Etableringsstipend

Etableringsstipendet skal bidra til at yngre kunstnere i alderen f.o.m. 18 år t.o.m. 35 år i etableringsfasen kan etablere seg i Oslo. Alle typer etableringsutgifter og investeringer er relevante.

https://www.oslo.kommune.no/ etableringsstipend/

Stipend til internasjonal kunstnerutveksling

Stipendet gis til utenlandsopphold for Oslokunstnere og opphold i Oslo for kunstnere basert i utlandet.

https://www.oslo.kommune.no/tilskudd-legater-og–stipend/internasjonalt-stipend/

Kulturprofilstipend

Stipendet gis til nyskapende scenekunst rettet mot barn og unge.

https://www.oslo.kommune.no/kulturprofilstipend/

Talentstipend

Talentstipendet gis til kunstnertalenter i alderen f.o.m. 18 år t.o.m. 26 år.

https://www.oslo.kommune.no/talentstipend/

Munch- og Vigelandstipend

Til forskning og formidling knyttet til Munch, Vigeland eller Oslo kommunes øvrige kunstsamlinger.

https://www.oslo.kommune.no/munch-og-vigelandstipend/

The post Søk om kunst- og kulturstipend for 2027! appeared first on Skuespillerforbundet.

Det er litt ekstra stas for Skuespillerforbundet å gratulere Per Christian Ellefsen med Amandakomiteens Ærespris. Prisen deles ut på fritt grunnlag av Amandakomiteen under den norske Amanda-utdelingen, og har siden 1985 blitt brukt til å hedre personer eller institusjoner som har hatt en særlig betydning for norsk film.

Per Christian Ellefsen har gjennom en lang karriere markert seg på teaterscener, i film og på TV. Han er utdannet ved Statens Teaterhøyskole og har blant annet vært ansatt ved Sogn og Fjordane Teater, Oslo Nye Teater og Nationaltheatret, hvor han har vært siden 1997. På scenen har han spilt et bredt spekter av roller – fra komedie, farse og revy til klassiske og moderne dramaer. Henning Mankell skrev blant annet forestillingen En gammel mann som danser spesielt for Ellefsen, og han har også gjort seg bemerket i forestillinger som Pink Pønk Persianer, Neshornet, Mine hemmelige memoarer, En midtsommernattsdrøm og Hvem er Earnest?

Men for et stort norsk publikum er det først og fremst én rolle som har gjort Per Christian Ellefsen til Per Christian Ellefsen: Elling.

Det er i år 25 år siden den første Elling-filmen kom på kino. Ellefsen fikk Amanda for tittelrollen i filmen, og siden har den engstelige, nevrotiske og samtidig høyst menneskelige Elling blitt en av de mest kjente og elskede karakterene i norsk film.

Den første filmen, Elling fra 2001, følger Elling og Kjell Bjarne, spilt av Sven Nordin, når de skal forsøke å mestre livet utenfor institusjonen og etablere seg i en egen leilighet. To år senere kom Mors Elling, hvor Elling må håndtere både morens ønske om at han skal oppleve mer av verden og en pakketur til Mallorca. I Elsk meg i morgen fra 2005 er det kjærligheten som skaper nye utfordringer for Elling.

Gjennom de tre filmene har publikum fått følge en karakter som stadig strever med det mange andre tar for gitt. Det er kanskje nettopp derfor så mange har blitt så glad i ham. Der Elling strever med sitt, mestrer Ellefsen rollen som Elling til fullkommenhet.

Elling har dessuten fulgt Ellefsen mellom scenen og lerretet. Allerede i 1999 ble han nominert til Heddaprisen for særlig fremragende sceneprestasjon for rollen i Elling og Kjell Bjarne ved Oslo Nye Teater. Mange år senere fikk publikum møte ham igjen i Bare Elling, som ble satt opp av Riksteatret og Oslo Nye Teater i 2024 og 2025.

Filmkarrieren har imidlertid rommet langt mer enn Elling. Ellefsen har medvirket i rundt 30 filmer, i tillegg til en rekke TV-produksjoner, og har spilt alt fra komedie og drama til mørkere og mer urovekkende historier. Han har også gjort en rekke roller som stemmeskuespiller og medvirket i flere filmer for barn. I 2001 vant han dessuten Gullruten som beste TV-skuespiller for rollen som Trosten i Soria Moria.

Nå er historien om Elling på vei inn i et nytt kapittel. 25 år etter den første filmen skal den fjerde Elling-filmen spilles inn, med Ellefsen tilbake i rollen som den høyst særegne hovedpersonen. Filmen er basert på Ingvar Ambjørnsens roman Ekko av en venn fra 2019.

Det er med andre ord en rolle som har fulgt en hel skuespillerkarriere. Og en skuespiller som har gitt en hel karakter liv, på både scene og film.

Per Christian Ellefsen har også vært en aktiv del av Skuespillerforbundets arbeid. Han har sittet i forbundets styre, bidratt i forhandlingsutvalg og engasjert seg i enkeltsaker som har vært viktige for medlemmene. Gjennom mange år har han vært en tydelig og engasjert stemme for skuespillere, med et sterkt engasjement for gode arbeidsvilkår og rammebetingelser for yrkesgruppen.

Skuespillerforbundet gratulerer Per Christian Ellefsen så mye med Amandakomiteens Ærespris!

The post Per Christian Ellefsen får Amandakomiteens Ærespris appeared first on Skuespillerforbundet.

Årets Amandapris gikk av stabelen lørdag 22. august. Amandaprisen er en viktig feiring av norsk filmbransje, som til tross for vanskelige tider skaper imponerende filmer, sterke fortellinger og uforglemmelige prestasjoner.

Disse skuespillerne vant priser i sine kategorier:

• Pia Tjelta for beste hovedrolle
• Anna Drakopoulou Sverrisdóttir for årets nykommer
• Inga Ibsdotter Lilleaas for beste skuespiller i en birolle

The post Sterke skuespillerprestasjoner ble hedret på årets Amanda appeared first on Skuespillerforbundet.

Marte vil være med å sikre profesjonell rådgivning og støtte i arbeidsrett, medlemsrettigheter og kontraktsforhold. Med en ny jurist vil vi styrke kapasiteten til å gi rask og profesjonell rådgivning.

Kulturfeltet er i rask endring, med blant annet KI, digitalisering, strammere økonomiske rammer og økt globalisering. Dette gir oss nye juridiske problemstillinger, samtidig som vi ønsker å være tilgjengelig for våre medlemmer.

Vi er veldig glad for å ha Marte på plass som en del av laget. Med henne styrker vi både kapasiteten og kompetansen vår, og blir enda bedre rustet til å ta vare på medlemmenes behov. 

The post Ny jurist er på plass! appeared first on Skuespillerforbundet.

Forhandlingene har pågått over lang tid, og sentrale spørsmål som rettferdig lønn, pensjonsordninger og forutsigbare arbeidstider er fortsatt ikke avklart. For de ansatte handler dette om grunnleggende arbeidsvilkår og retten til et trygt og bærekraftig arbeidsliv.

Disney er et selskap som bygger sitt omdømme på menneskene som skaper opplevelser og gir liv til historiene publikum møter. Nettopp derfor er det avgjørende at selskapet også viser respekt for dem som står på scenen og møter publikum hver dag – gjennom å forhandle i god tro og sikre anstendige lønns- og arbeidsvilkår.

Som medlem av det internasjonale skuespillerfellesskapet slutter Skuespillerforbundet seg til støtten fra den internasjonale skuespillerføderasjonen FIA og fagbevegelsen verden over. Vi oppfordrer Disney-ledelsen til å bidra til en rettferdig løsning og få på plass en tariffavtale som ivaretar de ansattes rettigheter.

Solidaritet på tvers av landegrenser er en grunnleggende verdi i fagbevegelsen. Når skuespillere og scenekunstnere står sammen internasjonalt, styrker vi arbeidet for gode arbeidsvilkår for utøvende kunstnere over hele verden.

Ønsker du å vise din støtte til de ansatte ved Disneyland, kan du signere det internasjonale oppropet og lese mer om støtten fra FIA.

The post Skuespillerforbundet står i solidaritet med de ansatte ved Disneyland appeared first on Skuespillerforbundet.

Forhandlingene er de første som gjennomføres etter at tariffavtalen mellom partene kom på plass mot slutten av 2025. Med årets oppgjør er avtalen nå i aktiv drift, og partene har etablert gode rutiner for de årlige forhandlingene som skal gjennomføres fremover.

I tillegg til å bli enige om årets lønnsoppgjør, har partene avklart hvordan underlagsmateriale for kommende forhandlinger skal utformes og deles. Dette legger et godt grunnlag for en forutsigbar og ryddig prosess i årene som kommer.

Skuespillerforbundet er glad for at tariffavtalen nå fungerer etter intensjonen, med faste forhandlinger og en konstruktiv dialog mellom partene.

Vi takker Sykehusklovnene for gode og løsningsorienterte forhandlinger.

The post Årets lønnsforhandlinger med Sykehusklovnene er i mål appeared first on Skuespillerforbundet.